Endelig roer det seg litt..

Lillesnuppa ha blitt stor og kraftig. Gode
bollekinn :) Her kommer noen bilder av familien:
















Spennende å se verden fra en ny synsvinkel :)

Endelig er vi ferdige med sykdom hele gjengen. Jammen er det slitsomt når det står på så lenge, med alle på en gang. Og så lenge som det hang i! Henrik fikk først matlysten tilbake på nyåret, og Ida ble veldig forverret i magen sin igjen i romjula. Hun strevde veldig, og det var på nytt superslitsomt i heimen. Vi sov kun en 3-timer pr natt ca, Ida og jeg, da hun var så urolig. Og så hadde vi storebror på samme rom, som nok ble litt forstyrret han og. Og så hadde pappan så dårlig arbeidstid i jula, og var sent hjemme. Barnehage var også helt krise, da det var så lite unger der, og de måtte i tillegg være på en annen barnehage i julen. Takk og pris for slekt som stiller opp når det står på som verst!

Nå har endelig snuppa roet seg, bank i bordet! Men hun strever fortsatt en del med magen sin etter måltid. Noe som forstyrrer oss begge på natt etter amming. Men det er absolutt bedre enn det var en uke i julen, da mamman var helt utafor, og utslitt. Vi fikk tak i osteopaten rundt nyttår, og han trodde det var viruset vi alle hadde, gjorde at snuppa ble verre i magen igjen. Og at det ville bli bedre når dette ga slipp. Så det lettet litt på sinnet å få høre det. Blir jo smårar av å gå rundt å være så sliten hele tiden. Og etter flere ukers sykdom på forhånd i tillegg.

Nå er det storebror som er litt utfordring om dagen. Vil gjerne bestemme det meste, og tester grenser max til foreldrene. Og har fått for seg at pappa ikke skal få kle på han morgen, kveld, eller når vi /de skal ut. Så da er det full krig i huset, og han hyyyler etter mamma som helst ligger å sover etter en del nattevåk, og senkveld (Ida sovner alltid etter midnatt). Håper den verste trassen går over snart. Og at vi kan kose oss og nyte dagene fremover, snuppa vokser så fort, og tida går så alt for fort!